Hi my loves! I feel like I haven’t actually written anything in a while, and my posts have mainly consisted of pictures. Let’s change that, shall we? For this week’s Tuesday Ten, I thought I’d share some random memories I have from the blog business over the past six years. I can’t believe I’ve been in the game that long! Normally I have a pretty clear view of what the ten points should be, but on this one I’m just gonna see what comes to mind. I have a bunch of crazy and hilarious stories, but most of them involve other bloggers, and I don’t feel right sharing stuff about others, even though it’s just fun. So – here are a few random memories and stories from the memory bank that is my head!

• • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Hei fine! Jeg føler at jeg ikke faktisk har skrevet noe særlig i det siste, og for det meste postet bilder med en kort, hverdagslig tekst. Let’s change that, shall we? I denne ukens Tuesday Ten tenkte jeg å dele noen tilfeldige minner fra bloggverden fra de siste seks årene. Herregud – tenk at jeg har vært i gamet så lenge! Til vanlig har jeg en ganske klar idé om hva alle punktene i Tuesday Ten skal dreie seg om, men i dag har jeg faktisk ikke peiling. Jeg får rett og slett ta det på sparket! Jeg har sikkert hundrevis av hysterisk morsomme historier som jeg tenker på med én gang, men de involverer andre bloggere også, så de bør jeg kanskje holde for meg selv, haha. Men her er uansett et par tilfeldige minner og historier fra minnebanken, som da er hodet mitt!

1. Starstruck AF

The date is February 14th, 2011. I’ve been blogging for five months, and I’m nominated for having the most inspirational blog of the year. Huge! Elise aka Livingdoll win, which is perfectly fine and very deserved. I’m ready for the after party, and this is my first big event in the blog biz. I keep telling myself «Step out of the comfort zone, Cath. Act like you belong here». I see a Norwegian celebrity, Jenny Skavlan, and decide to act super cool and go say hello. This is our conversation:

Me: Hi, I’m Cathrine!
Jenny: Hi, I’m Jenny. Nice to meet you.
Me: Nice to meet you too.
Jenny: . . . . .
Me: . . . . .
Jenny: . . . ?
Me: . .K bye!

• • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Datoen er 14. februar 2011. Jeg har blogget i fem måneder, og er nominert til prisen for årets mest inspirerende blogg. Stas! Elise aka Livingdoll vinner, men det går fint, det er vel fortjent. Jeg er klar for etterfesten, dette er nemlig min første bloggevent. Jeg sier til meg selv «Kom deg ut av komfortsonen. Vær litt kul. Lat som om du hører hjemme her». Jeg ser Jenny Skavlan litt lenger inne i lokalet – hun står og snakker med en stor gjeng. Vakker, høylytt og smilende. Jeg bestemmer meg for å være skikkelig kul, og gå bort for å hilse. Dette er samtalen vår:

Meg: Hei, Cathrine!
Jenny: Hei, Jenny. Hyggelig å hilse på deg.
Meg: Hyggelig å hilse på deg også.
Jenny: . . . . .
Meg: . . . . .
Jenny: . . . ?
Meg: . . Oki snakkes!

2. Proudest moment

..Being on the cover of a magazine, which was in stores all over the country!! I meeeaaan… This was huge for me then, and it’s huge for me now. I even have the cover framed in my bedroom! Can you imagine how cool I felt every time I went to the store, and saw my self on the magazine shelf? Move over Beyoncé!

• • • • • • • • • • • • • • • • • • •

..Å være på forsiden av et magasin, som stod i alle bladhyller i hele landet! Altsååå… Dette var stort for meg da, og det er stort for meg nå. Jeg har det faktisk innrammet på soverommet! Dere kan jo bare tenke dere hvor kul jeg følte meg hver eneste gang jeg gikk på butikken den måneden, og så meg selv i bladhyllen. Move over Beyoncé!

3. Fuck it

My favorite blog post ever must be «Fuck it» that I wrote in 2012. It’s not that it’s particularly well written or anything – it’s just the first time I opened up about my insecurities and thoughts about them to you guys, and the response was overwhelming! 392 comments with nothing but support. That was the first time that I felt like I wasn’t alone having all those thoughts, and if it wasn’t for all the support I got, I don’t even know if I’d have the courage to write my book. So thank you loves – we all have each other and I love it! By the way – I posted a picture where you could see how big my ass really was, haha, but somehow it has disappeared over the years. It was the first time I didn’t try to hide it.

• • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Mitt favorittinnlegg som jeg noensinne har skrevet må være «Fuck it», som jeg skrev i 2012. Det er ikke det at det er ekstremt godt skrevet eller noe – det er rett og slett bare den første gangen at jeg var helt ærlig med dere om usikkerheter og tanker rundt temaet, og responsen var overveldende. 392 kommentarer med utelukkende støtte og kjærlighet! Det var nok en av de første gangene at jeg ikke følte meg alene med alle tankene, og hadde det ikke vært for all den fine responsen jeg fikk, hvem vet.. Kanskje jeg ikke hadde hatt baller nok til å skrive boken min! Så tusen takk til dere herlige mennesker – vi har hverandre og jeg elsker det! Jeg postet forresten også et bilde av meg selv der man kunne se hvor stor rumpen min faktisk er, haha, men på ett eller annet vis har bildet forsvunnet med årene. Det var uansett den første gangen siden jeg startet bloggen at jeg ikke skammet meg over den.

4. Champagne from ELLE

Another time I felt really proud, was when I got a pink bottle of champagne on my door, with a sweet note from the editor of Norwegian Elle, Signy Fardal. All the cool bloggers got them, so that had to mean that I was sort of cool too, right? Haha. I don’t know why, but it made me so incredibly happy. I’ve kept the bottle with the note attached for all these years – but what do you think happened when I had my Christmas party last weekend..?? Oh yes – we apparently drank it. Fuck!! Signy – would you send me a new bottle please? Haha.

• • • • • • • • • • • • • • • • • • •

En annen gang jeg følte meg skikkelig stolt, var da det plutselig dukket opp en rosa flaske med champagne og en fin hilsen fra sjefsredaktøren i Elle, Signy Fardal, på døren min. Alle de kule bloggerne fikk den samme gaven, så det måtte jo bety at jeg også var litt kul, ikke sant? Haha. Jeg vet ikke hvorfor det gjorde meg så glad, men det betydde så mye for meg at jeg har tatt vare på både flasken og hilsenen i alle disse årene. Men hva tror dere skjedde på julebordet vi hadde forrige helg..?? Vi har tydeligvis drukket den, og noen har tydeligvis kastet den fine hilsenen. Faen!! Signy – gidder du å sende en ny flaske? Haha.

5. Backstage at New York Fashion Week

This is not a chronological order, because I just remembered something funny from 2010, haha. I had just started blogging, and my promotor in New York heard that I had a blog. He must have thought I was a big deal in the blog biz, and I made sure not to let him know that I had just started the blog two weeks earlier, as he was trying to get me in to shows on fashion week. He got me into a show, and I couldn’t be more excited. I had never heard of the designer, and I don’t remember her name, but the show was absolute shit, hahah. But anyway – my promotor had pulled some strings, and got me an interview with the designer! I was placed in the press area, and suddenly I stood there with the designer herself, and everyone were waiting for me to start asking questions!! I completely froze, and the only question I managed to ask her was her fashion tips for fall, as fall was approaching. The show had been a Spring Summer show (as that’s what the show during fall), so she was caught completely off guard, and said that she was only ready for questions regarding her spring and summer collection….. K’Bye!

• • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Dette ble visst ikke et innlegg med kronologisk rekkefølge, for nå kom jeg på noe morsomt fra 2010, haha. Jeg hadde nettopp startet opp bloggen, og promotøren min i New York hørte rykter om at jeg hadde en blogg. Han må ha trodd at jeg var skikkelig bloggkjendis, men jeg passet på å ikke fortelle han at jeg hadde opprettet bloggen bare to uker tidligere – han skulle nemlig få meg inn på New York Fashion Week. Han skaffet meg innpass på et show, og jeg gledet meg som et lite barn på julaften. Jeg hadde aldri hørt om designeren, og jeg husker fortsatt ikke navnet hennes, alt jeg husker er at showet virkelig sugde, haha. Uansett – promotøren min hadde virkelig brukt nettverket sitt, og skaffet meg et intervju med designeren! Dette fikk jeg ikke vite før sånn 10 sekunder før intervjuet skulle starte, og jeg ble hastet til presseområdet, der jeg plutselig stod med designeren, og journalister stod i kø bak meg og ventet på sin tur. Jeg kom ikke på et eneste spørsmål, og etter mye «Umm… Eeeeh… Hmmm» fikk jeg endelig frem «What’s your best fashion tip for fall?». Det jeg ikke tenkte på er at de viser vår- og sommerkolleksjonene på høsten, så designeren ble helt satt ut. Hun fikk frem noe sånt som at hun kun var forberedt på spørsmål om vår- og sommerkolleksjonen, så hun hadde dessverre ikke noe godt svar…… K’Bye!

6. Drunk AF

It’s fall in 2014, and another fashion week, this time in Copenhagen. I was there with Annette and a whole bunch of it-girls. We were at a really cool dinner, and we were placed with lots of it-girls from Scandinavia. We of course drank way too much wine, and I’m not even gonna sugarcoat it, we got super wasted. Embarrassing, but that’s not the worst part. Annette suddenly decided to grab my phone, and take a super ugly picture of me. She threatened to post it, so I of course leaned over to grab my phone from her. She leaned further away from me, and long story short – we both fell under the table. I think we dragged the plates with us as well. I remember sitting across from a super pregnant (and of course super sober) Janka Polliani at the dinner, and she actually reminded me of the story when I saw her last month, hahah. The story doesn’t end here. The next morning we went from drunk AF to hungover AF – and we had a huge photoshoot! I felt like absolute crap, with bruises everywhere from the fall – and apparently the shoot was really artsy, so they teased my hair half a meter up in the air, spray painted it purple, and made me pose in the most awful poses. Probably one of the worst days of my career, haha.

• • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Det er høst 2014, og enda en fashion week, denne gangen i København. Jeg var der sammen med Annette og en hel haug med it-jenter fra Skandinavia. Vi var på en superkul middag med hele gjengen. Annette og jeg drakk selvfølgelig alt for mye vin, og jeg skal ikke engang prøve å sugarcoate det – vi ble skikkelig dritings. Det er pinlig nok i seg selv, men vi er langt ifra den verste delen. Plutselig bestemmer A seg for å ta et stygt bilde av meg med mobilen min, og truer med å poste det. Jeg lente meg selvfølgelig over henne for å få tak i telefonen min, mens hun lente seg lenger vekk fra meg for å fortsette spøken. Long story short – vi deiset i bakken begge to, og endte opp under bordet. Jeg tror vi dro med oss både glass og fat i fallet. Jeg husker at jeg satt ovenfor fine Janka Polliani, som var supergravid (og superedru) på det tidspunktet. Flott førsteinntrykk – eller hva? Hun minnet meg faktisk på denne historien da jeg så henne forrige måned, hahah. Uff, jeg blir så flau. Men vi er ikke ferdig ennå! Neste morgen gikk vi fra dritings AF, til fyllesyk AF, og vi hadde en tidlig photoshoot. Vi hadde begge blåmerker overalt etter det dramatiske fallet, og vi så virkelig helt jævlig ut. Shooten skulle vise seg å være skikkelig kunstnerisk, så håret mitt ble tupert en halvmeter opp i været, og sprayet lilla. Jeg måtte posere i de styggeste positurene mens jeg stod der og prøvde å bekjempe mageinnholdet som ville ut, og jeg må rett og slett beskrive dette som en av de verste dagene i hele min karriere, haha.

7. My first photoshoot

It was less than three months after I started my blog, and I flew to Oslo for a photoshoot with Vixen, with the other «Inspiration blog» nominees. It was a day trip, so I had my travel outfit, and a pretty dress to take pictures in. I finished the pictures of me, and changed to my travel outfit. I immediately dived head first into the tapas table, and somewhere between the 14th and 15th meatball in tomato sauce, I heard someone yelling «GROUP SHOT!!!». I looked down, and saw that my white dress had red tomato sauce all over. Fuck. I didn’t have the balls to ask everyone to wait until I could change, so I simply had to pose with my tomato sauce dress, and that picture ended up in the magazine. Fucking awesome!

• • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Det hadde gått mindre enn tre måneder siden jeg startet bloggen, og jeg fløy til Oslo for en photoshoot med Vixen. Alle de nominerte i inspirasjonsblogg-kategorien var til stede. Det var en dagstur, så jeg hadde med en fin kjole til shooten i vesken, og ellers hadde jeg bare reiseantrekket mitt. Jeg ble ferdig med min del av shooten, og det første jeg gjorde etter å ha skiftet var å stupe med hodet først ned i alle de deilige tapasrettene som stod linet opp til oss. Et sted mellom den fjortende og femtende kjøttbollen i tomatsaus, hørte jeg noen rope «GRUPPEBILDE!!». Jeg så ned, og innså at halve bollen med tomatsaus hadde funnet veien til kjolen min. Jeg hadde saus overalt! Faen. Jeg turte ikke å be alle vente så jeg fikk skiftet, så jeg stilte opp på bildet i en hvit kjole dekket i tomatsaus. Det bildet havnet selvfølgelig i magasinet. Fucking awesome!

8. I hope you step on a Lego

Ok, so let’s talk about a less funny memory. It’s the spring of 2011, and I talk to some business partners about going to New York for the summer on their expense, and writing articles and New York tips for their site in return. The deal was on, I just had to pay at first, then I’d be refunded for everything once I came home. Awesome! I ran around in NYC taking pictures and writing article after article with tips, and only got positive feedback. When I came home, the guy I had made the deal with refused to pay me back for the trip. I didn’t make much money at all at that time, and I was so incredibly upset. I had everything in writing, and threatened to go to a lawyer, but he just laughed at me, saying that that would end up costing me much more than the trip itself. It really taught me to be extremely careful and guarded with people in the business, and that I never know who will try to use me or fool me. I try not to be a mean person, but I reeeeeeaaaally hope that guy steps on a Lego.

• • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Ok, over til et minne som ikke er like fint eller morsomt. Det er våren 2011, og jeg snakker med en jeg jobber med om å dra til New York i 2 måneder på deres regning, mot at jeg skriver artikler og New York-tips til siden han er sjef for. Avtalen var i boks, jeg måtte bare legge ut, så skulle jeg få alt igjen når jeg kom hjem. Awesome! Den sommeren løp jeg rundt i New Yorks vakre gater, knipset bilder og skrev artikkel etter artikkel, og fikk bare positive tilbakemeldinger. Da jeg kom hjem, nektet plutselig fyren jeg hadde snakket med å betale meg. Jeg tjente absolutt ikke stort på den tiden, og det var faren min som hadde lagt ut for turen. Det ble rett og slett et skikkelig helvete med masse frem og tilbake, og ettersom jeg hadde alt skriftlig fortalte jeg han at jeg ville gå til en advokat for å få det jeg hadde krav på. Han bare lo av meg, og sa at jeg kom til å ende opp med mye større utgifter av det, enn det selve turen kostet. Jeg hadde nok håndtert situasjonen veldig annerledes i dag, men det lærte meg en viktig lærepenge. Man vet aldri hvem som bare vil bruke deg eller utnytte deg i denne bransjen (og andre bransjer), så man må være ekstremt forsiktig, nøye og oppmerksom på alle detaljer før man kaster seg inn i noe nytt. Rett og slett passe på seg selv! Jeg prøver å ikke være en slem person, men jeg håper virkelig at han fyren tråkker på en Lego.

9. Bite me

All of the points above ended up really long, so I’m gonna try to keep it short, haha. I’ve told you this story before, but I think it’s so cute and such a good memory, so I have to include it. It was the first time I met Eirín, and after flying together from Bergen to Oslo, we hit it off. We were at a photo shoot, but not 100% ourselves with each other just yet, as we had literally just met. I stood there posing for the camera as pretty as I could, when I suddenly feel a set of teeth in my ass!!!! I look down, and there is Eirín. From that point on, we were best friends, hahah. Love you Kristiansen!

• • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Alle punktene over ble visst ganske så lange, så jeg skal prøve å holde det litt kort på slutten her, haha. Jeg har fortalt dere denne historien før, men jeg syns den er så søt, og ikke minst et fint minne, så den må med. Det var første gangen jeg møtte min kjære Eirín, og etter å ha flydd sammen fra Bergen til Oslo, fant vi virkelig tonen. Vi var på en photoshoot og hadde det kjekt sammen, men vi var nok ikke 100% oss selv noen av oss, vi hadde jo tross alt akkurat møttes, og prøvde å være «on our best behavior». Jeg stod der og poserte så fint jeg bare kunne, da jeg plutselig kjente et sett med tenner som hogget til i rumpen min. Jeg så ned, og der satt Eirín på kne, men min høyre rumpeball i munnen. Fra det øyeblikket var vi bestevenninner, hahah. Elsker deg, Kristiansen!

10. Let’s go to McDonalds

This isn’t one particular story or event, but pretty much how it ends up every time we’re at a fancy blog dinner. I think it’s nice that people try to impress us with the fanciest and weirdest dishes, but it’s just not my cup of tea at all. After every dinner where roasted snail intestines or boiled octopus hearts are served, I find a blogger who made the same weird faces as I did when dinner was served, and run to the nearest McDonalds to get a cheeseburger. Maybe we could actually just have the next blog event at McDonalds, to save us all some time?

• • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Dette er ikke en spesiell historie eller morsom anledning, men sånn ca hvordan kvelden ender hver eneste gang jeg er på en fancy bloggmiddag. Det er jo hyggelig at folk prøver å imponere oss og ta godt vare på oss, for all del, men alt for fancy matretter er bare ikke min cup of tea. Etter nesten hver eneste middag hvor stekte snegleinnvoller eller kokte blekkspruthjerter blir servert, finner jeg en blogger som har laget like rare ansiktsuttrykk som meg da middagen ble servert, og løper til nærmeste McDonalds for å kjøpe en cheeseburger. Kanskje vi bare skal legge alle bloggeventer til Maccern fremover, og spare alle litt tid?

♥ ♥ ♥