CathInTheCity

Inked

82 Comments | Fashion

Jenfrid Heienberg <3

I’ve been playing with this idea for years, and I finally did it. It has felt more and more right, and these last days it was like I felt incomplete without it. I’m so happy with it! It’s my Grandmother’s hand writing, we brought a picture of her signature. My sister and cousing took the exact same one, and my other sister will too once her baby is out. This is going to help me honor her memory until the day I die, and I also think it’s going to make me a better person. Farmor was the kindest, most generous and smartest lady I’ve ever known, and she will help me take the right choices throughout my life. I told her that I would do this before she passed, and she smiled and squeezed my hand for so long <3

Thanks to Bjarte at Leading Light, he was really patient and talented.

Now I feel complete <3

Comments

  18. Det fineste jeg vet med en tatovering er hva som ligger bak den, at den har en mening! Har ikke lest bloggen din på et par dager, før i går kveld, da leste jeg gjennom alle innleggene om farmoren din, jeg satt og gråt i strie strømmer, fordi det minner meg på min egen farmor som gikk bort for halvannet år siden. Hun hadde vært syk veldig lenge, og bodde på pleiehjemmet, og på slutten ble hun bare holdt i live av en maskin, som pustet for henne. Jeg skulle på jobb kl. 11 den lørdagen, men noe sa meg at jeg burde besøke henne før jeg skulle på jobb, for jeg hadde ikke vært hos henne på lenge. Jeg besøkte henne, og det var først da jeg forstod hvor dårlig hun var, og det at hun lå der og hadde problemer med å puste selv, gjorde det enklere for meg å akseptere at nå er det faktisk hennes tur til å dra til himmelen, til min farfar. Jeg snakket med henne og sa at det var helt greit at hun ga slipp på livet, og at det er bedre at du er hos farfar. Jeg dro på jobb og på kvelden ringte de fra pleiehjemmet. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg ikke hadde dratt opp dit tidligere på dagen, og noe sier meg at hun faktisk hørte det jeg sa og at hun synes det var godt å høre at vi synes hun kunne gi slipp, fordi vi visste at hun ville få det bedre der hun kom :)

    Hun var en utrolig flott dame, hun farmoren din, Cathrine! Tenker på deg :)

  24. Nydelig! Jeg har også signturen til bestemoren min, men på fotbladet. Blir så glad av å se på den. Føler virkelig med deg i denne tiden, det er ikke lett å miste noen som betyr så mye for en. Hun vil være med deg hver dag, husk det!

  35. How beautiful! I adore it!

    Those last days I always had tears in my eyes whenever I thought of your last posts. It really, really touched me, I even showed your posts to my Mum. She was as emotional as I have been when she read all of it.

    Although all this is incredibly sad, it’s kind of wonderful to know that your “farmor” was sorrounded by so much love.

    In my heart, I was with you these past days.

    Love from Germany,
    Anika

  38. That is very beautiful! Me and my sister have matching tattoos too, I think it’s a wonderful way to show how much somebody means to you. I hope you are doing okay considering, you seem like such a sweet person and I wish you all the best.
    Hugs from Italy

  39. I think it is lovely :-) I am just sad you didn’t got it another place because your wrist is a place not every job allows you to have tattoos and it is not the most discreetly part of the body either. But the is no account for taste :-) !! love it anyway

  41. For en nydelig tatovering og som de andre skriver over her, utrolig fint at du gjorde det såpass personlig med hennes håndskrift<3
    En veldig fin måte å hedre henne på, Cath, hun er nok stolt over deg og smiler ned til deg hele tiden:)

  43. Herlig! Du er en herlig person, Cathrine :)

    Må komme med et veldig teit spørsmål i denne sammenhengen, men var det vondt? Har gått rundt å tenkt tanken veldig lenge, ca 1,5 år. Bestefar fikk kreft da og mistet følelsen i bena, og fortalte meg alt han angret på at han ikke hadde gjort. Han har også vært veldig glad i å lære oss barnebarna latin, og skrev selv en latinsk dagbok i sine tidligere dager som han kalte: Memento Vivere. Det vil jeg tatovere, men tør ikke.

  48. Det er ikke et teit spørsmål :) Det var litt vondt, men det vår ikke sånn at jeg måtte gråte-vondt, hvis du skjønner.. Mer bare holde pusten og lage noen rare grimaser vondt :) Haha. Men absolutt ikke veldig ille :) Kjempefin historie bak den du vil ta! Klem

  49. I love the place of my tattoo, because this way I can see it all the time :) I don’t think I’ll ever apply for a job that won’t allow tattoos, isn’t that mostly restaurants etc? Besides, I can easily hide it with a watch :)

  55. For en fantastisk farmor! Tatoveringen var en utrolig fin måte å minnes henne på, Cathrine :)
    Farmoren min er 96 år og den mest fantastiske og snilleste personen jeg kjenner, og jeg klarer ikke å forestille meg hvordan det vil bli når hun en dag forlater oss. Hvert innlegg de siste dagene har fått tårene til å trille og fått meg til å tenke masse deg, og på mormoren og farfaren min som jeg mistet alt for tidlig. Men du har skrevet så nydelig og jeg beundrer deg så mye for at du deler dette med oss. Tusen takk <3

  58. Saa fin den var Cath! Fint med noe man kan ha som et evig minne om en man har mistet og er fryktelig glad i. Tok selv en i sommer til minne om morfar. Han kallte meg alltid for “lille blomst”, saa jeg fikk det tatovert paa venstre side av ribbeina under hjertet. DET gjorde vondt, men utrolig verdt det. Et personlig smykke med en unik betydning:) xx

  60. Åh, den var utrolig fin!
    Jeg har også en tatovering til ære for bestefaren min, fødselsdatoen hans på venstre håndledd. Jeg tok den så han fikk se den (han lever enda), og dagen han så den var et av de beste øyeblikkene i livet mitt. Å se øynene hans fylles med tårer og han bare sto der ordløst gjorde at jeg visste at det ble satt pris på. Jeg er sikker på at farmoren din hadde reagert på akkurat samme måte, noe av det fineste du kunne gjort for å minne henne etter min mening! Hun hadde vært stolt av deg, og jeg er sikker på at hun var det helt til det siste :) Stå på Cathrine! <3

  62. Hei Cath! Ville bare kondolere så masse og si at jeg deler smerten med deg. Gjenopplever følelsen av tap når jeg leser alle dine seneste poster. Sitter selv nå med hjertet i halsen. Har selv mistet familiemedlemmer de siste årene, som fortsatt jeg savner hver eneste dag. “Den fyrste song” betyr no spesielt for meg også, ettersom den ble sunget i min bestemors begravelse. Det er herlig å se at du har foreviget henne på håndleddet, rett over pulsårer og slikt. Litt symbolsk det :) Bare vit at å anerkjenne sorgen hjelper på smerten. Jeg syns det er tøft og bra av deg at du skriver om hvordan du føler deg og hvordan du har det. Det er ikke noe vits i å gjemme det under en stol, det gjør det bare vanskeligere for deg. Ta tiden til hjelp :) Lykke til <3

  76. Så fin den ble ! Jeg tok også min første tattovering for noen dager siden, i Berlin. Tre stjerner – en for bestemor, en for svigermor og en turkis for meg selv. Grunnen til at jeg valgte stjerner, selvom det ikke er så originalt, er fordi når jeg var liten sa alltid mamma at den største stjerna på himmelen var bestemor som passet på meg. Jeg liker å tenke at det er slik fortsatt, bare at svigermor også er der nå. Den ene stjerna ble turkis fordi jeg ville minne meg selv på at det er greit å være annerledes/unik = meg selv.

    God helg !

Leave a Reply